Nyvalgt partileder Sylvi Listhaug innledet programdebatten på Fremskrittspartiets landsmøte søndag. Der fikk vi se en kampklar partileder.

– De siste året har vært forferdelig. Over 200 000 nordmenn er helt eller delvis arbeidsledige, og absolutt ingenting har vært som normalt. Jeg vil snakke om tiden som kommer etterpå; hvor FrP vil trengs mer enn noen gang. I partiprogrammet som vi skal vedta i dag har vi løsningene Norge trenger etter denne pandemien er over, sa hun.

Listhaug påpekte at staten det siste året har testet grensene for både grunnloven og vår frihet. Hun understreket at det har vært riktig med strenge restriksjoner, men at vi ikke må være naive.

– Mange politikere har fått smaken på hvordan de kan styre over hverdagen til folk flest. Den makten skal vi aldri la dem beholde. Det er en av de viktigste grunnene til at FrP trengs mer enn noen gang: Grensene for politikk må stakes ut på ny etter pandemien. Forsvaret for det norske levesettet og våre verdier blir viktig, sa hun.

– Norge står i en verdikamp som bare har blitt verre de siste årene, og det er dessverre nok en gang FrP som er nødt til å sette foten ned for angrepene på våre verdier. I Bergen har vi sett et rødgrønt byråd som vil forby at nye gater skal oppkalles etter menn, i Oslo har vi sett aktivister og politikere ta til orde for å fjerne statuer Winston Churchill; mannen som var en av de viktigste bidragsyterne for å redde Norge fra nazistene, la hun til.

Partilederen var heller ikke nådig mot statsministerens uttalelse i forbindelse med perspektivmeldingen. Solberg sa da at «Det som spiser opp handlingsrommet er at folk lever lengre».

– Vi har fått en politikerstand som ser på eldre mennesker som lever lange og friske liv som et problem. Det er noe riv ruskende galt når pensjonistene blir sett på som samfunnets største byrde. Vår velferdsmodell ble bygget for å ta vare på oss når vi blir eldre, sikre oss en god pensjon og gi oss en verdig alderdom. Den ble ikke skapt for å kaste titalls milliarder etter symbolpolitiske klimatiltak eller ta imot enorme antall innvandrere som ikke deltar i arbeidet, slo Listhaug fast.

– Velferdsmodellen ble ikke skapt for å dytte ut nesten 40 milliarder kroner i året til bistandsprosjekter uten krav til reelle resultater. Dere må ikke la dere lure av politikere som vil bruke eldre som syndebukk for at de har brukt opp handlingsrommet i budsjettene.

Listhaug fortsatte med å understreke at pensjonistene ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet for at de har jobbet og opparbeidet seg rettigheter til å ta ut pensjon.

– I Norge skal det være viktigere at eldre får en god alderdom enn at vi kan skryte av å være i verdenstoppen på å dele ut bistand til korrupte regimer, og det skal være viktigere at folk får medisiner og behandling enn at kulturministeren deler ut enda flere milliarder til kultureliten. Vi må aldri glemme at det er mange som ikke får den hjelpen de trenger og at mange faller utenfor. Fremskrittspartiet skal være det blå alternativet med hjerte for vanlige folk, sa hun.

Hun fortalte videre om ulike personer hun har møtt som har kjempet en hard kamp mot systemer, blant annet lille Ulrik på fire år, som har en øyesykdom han kan bli blind av og som Norge nektet å hjelpe, og Cathrine med ALS, som ikke får prøve ut eksperimentelle medisiner som kan forlenge livet.

– Foreldrene til lille Ulrik måtte samle inn åtte millioner kroner for å redde synet til gutten, fordi staten mente det var for dyrt å redde synet hans. Det er uverdig og hjerteskjærende. Heldigvis snudde Beslutningsforum slik at Ulrik og andre med samme sykdom får øyemedisinen på statens regning. Men Norge er en sinke på å ta i bruk nye medisiner. Det tar tre ganger så lang tid som i Danmark. Derfor har FrP i dette programmet gått inn for en helt ny politikk: Norge skal være selvforsynt med de viktigste medisinene, sa Listhaug.

– Jeg har engasjert meg i kampen for ALS-syke. Det er en av de verste sykdommene som finnes. Kroppen dør litt etter litt, og det beskrives som å bli begravet i egen kropp. Jeg har fulgt Cathrine Nordstrand siden 2018. Hun er 49 år gammel med en tenåringssønn, og blir sakte, men sikkert, dårligere. Hun vil få være der lengst mulig for sønnen sin. Hun har mye av æren for at FrP har fremmet forslag om «Right to try» på Stortinget: Retten til å prøve eksperimentelle medisiner.

Listhaug var svært tydelig når det kom til klimapolitikken, som hun karakteriserte som preget av symboler, påbud og forbud, og som «et kappløp om å plage folk mest mulig i hverdagen». Hun slo fast at det er fullt mulig å føre en effektiv og god klimapolitikk uten å flå skattebetalerne og flagge ut arbeidsplasser.

– Selvsagt skal Norge kutte utslipp. Det gjør vi gjennom å gjøre det billigere og enkelt å være miljøvennlig, gjennom å kutte avgifter sånn at flere kan kjøpe seg nye og miljøvennlige biler, og gjennom å satse på norsk gass for å erstatte enda mer av det skitne kullet som fortsatt gir strøm til store deler av Europa. I vårt program skal det væres en realistisk og jordnær klimapolitikk som faktisk får ned utslippene og en oljepolitikk som utvikler næringen. Prisen for de symbolpolitiske tiltakene er i for stor grad dyttet over på vanlige folk. Jeg er stolt av at vi har bestemt oss for virkelig å prioritere avgiftskutt de neste fire årene, sa hun.

I partiets nye program er det foreslått en rekke endringer på innvandringsfeltet, deriblant et helt nytt asylsystem.

– Vi foreslår at de som søker asyl i Norge skal sendes til et tredjeland vi har avtale med og få søknaden behandlet der, og å sette en stopper for at FN eller EU dikterer Norges innvandringspolitikk. Privatpersoner skal ha hovedansvaret for integreringen, og det skal bli mye vanskeligere å få opphold og statsborgerskap. Vi må stille krav til folk og sørge for at innvandrere lærer norsk og kommer i arbeid, sa Listhaug, og la til:

– FrP vil ikke lukke øynene for de nesten 80 millioner menneskene som er på flukt i verden, mens noen få tusen får en gullbillett til Norge. I vårt nye program foreslår vi kraftige kutt i bistanden, og å bruke mer av pengene på å hjelpe flyktninger i nærområdene.

Listhaug understreket at for FrP er det familien som er det viktigste fellesskapet, ikke staten. Derfor vil FrP at familiene skal bestemme mer selv.

– Det skal være foreldrene selv som fordeler permisjonen, ikke politikerne. Det hjelper ikke at Kjell Ingolf Ropstad holder flotte festtaler på landsmøtet når KrF stemmer mot FrPs forslag om å gi makta over permisjonen tilbake til foreldrene. Vi skal kjempe for at private barnehager overlever, ikke knekkes av politikere med ideologiske skylapper. Vi er mange foreldre som ikke vil gi fra oss valgfriheten til å velge hva som er best for våre egne barn. Private løsninger kan ikke være forbeholdt en rik elite når vi vil ha et samfunn med små forskjeller. Det er noe av det som skiller FrP-ere fra sosialister: Vi respekterer folks valg, sa hun, og fortsatte:

– For FrP slutter vår frihet der andres starter. Hvis du trenger å kjøre bil for å komme deg på jobb, få ungene i barnehagen eller ta en tur på butikken, skal du kunne gjøre det uten å bli påkrevd å kjøpe deg elbil eller bli ilagt saftige miljøavgifter.

Det var en tydelig kampklar partileder som staket ut kursen for de neste fire årene for landsmøtet.

– FrPs kamp blir å sikre at kjerneoppgavene i velferdssamfunnet vårt prioriteres opp, og annet prioriteres ned. Vi skal sikre alle uavhengig av lommebok tilgang på medisiner og den beste behandlingen. Sykehusbygging skal finansieres over statsbudsjettet, og pengene skal brukes på pasientbehandling fremfor enda høyere lederlønninger. FrP skal stå i front for å få til et løft for sykepleiere og helsefagarbeidere. Vi må sikre at vi har de varme hendene som trengs for å lindre smerter, stelle sår og gi omsorg til eldre og syke i årene som kommer. Vi skal prioritere barn og unge, og sikre en god skole der alle får bruke sine evner og mobbing ikke aksepteres, sa Listhaug, og avsluttet:

– Urettferdigheten skal vekk. De som skaper verdier skal møtes med heiarop, helsebyråkratiet skal kuttes og syke skal prioriteres. Oljearbeiderne og dem som sikrer velferden i Norge har en venn i FrP, mens de som ivrer for storstilte symbolske klimatiltak vil møte motstand. Nå er tiden inne for å bruke pengene her hjemme. Ikke å fleske dem ut til alskens gode formål.